Acta Pacis Westphalicae II C 4,2 : Die Schwedischen Korrespondenzen, Band 4, 2. Teil: 1648-1649 / Wilhelm Kohl unter Mitarbeit von Paul Nachtsheim
287. Königin Christina an Johan Oxenstierna und Salvius Stockholm 1648 Juni 17/27

2

Königin Christina an Johan Oxenstierna und Salvius


3
Stockholm 1648 Juni 17/27

4
Kopie: RR (sv) fol. 1100–1101’ = Druckvorlage; Konzept: Kungliga Koncepter .

5
Bestätigung des Berichts vom 29. Mai. Weisung, das Quantum der Satisfaktionen für die Armee
6
mit Erskein abzustimmen und dabei die berechtigten Forderungen der Armee und die Schwierig-
7
keiten der zahlenden Reichsstände zu berücksichtigen. Schreiben der Königin an die Stände in
8
Osnabrück in dieser Sache. Von den Gesandten hauptsächlich zu beachtende Punkte: Restitution
9
der aus den kaiserlichen Erblanden Vertriebenen, besonders derer, die in schwedischen Diensten
10
standen; Beförderung des Friedensschlusses zwischen Frankreich und seinen Gegnern, um zu ei-
11
nem Generalfrieden zu gelangen und Schweden den Ruf der Bundestreue zu erhalten.

12
Vij hafve bekommet Edert bref sub dato Osnabrügg den 29. passato och deraf
13
förnembligen sedt, att stenderne äre i militiens satisfactionspunct komne från
14
två intill sex millioners gyldens, som giöre fyra millioner Rijckzdaler anbudh.
15
Men att I stodo fult och fast opå fem millioner Rijckzdaler, therifrån I såsom
16
ett extremo icke ville vijka. Vij hafve och i denne vickun till sjös fått den
17
tijdenden uthur Hamburgh af den 7. huius, som skulle stenderne hafva budit
18
Eder half femgte million Rijckzdaler. Men hvadh härom kan vara i sanningh,
19
står vidh näste post till förventa.

20
Och vele vij förmoda, att och tå få Edert bref om praesidentens Eskens an-
21
kompst till Osnabrügg, then vij gerne skulle sij voro thijt kommen, att
22
samme saak måtte så myckit bettre och conformere generalitets och soldates-
23
cans postulata och honom gifne instruction bringes till richtigh endskap, ser-
24
deles effter vij uthi then saken ingen annan och ytterligare resolution vette till
25
att taga, ähn att bådhe, stendernes oförmögenheet och soldatescans strenge
26
postulation, motte så temperera, att friden icke blefve tillbakar och förhin-
27
drat , therom vij Eder sidst uthförligare tillskrefve. Vij skrifve och nu therom
28
till Ersken, förmodandes att han å soltatescans vägnar icke strenger then sa-
29
ken förhögt. Såsom och går her hoos i samme saak vårt bref (therom vij Eder
30
sidst nogorlunda förtröstadhe och theri vij förmane dem till bevilljelsen af
31
een godh och erkläckeligh satisfaction för vår soldatesca) till stendernes lega-
32
ter , varande i Osnabrügg och Munster. Är saken oändat och, när brefvet
33
kommer Eder tillhanda, icke sluthen, tå lefverera I thet öfver. Är och förr i
34
saken ett sluth gånget, tycker oss föga skada, at I det och stendernes gesanter
35
må öfverlefverera, effter det doch är så affattat, att thet icke kan praejudicera
36
oss i någon motto, ther thet skönt kommo på trycket och inter acta publica.
37
Contenta af vårt bref herom, så till Ersken som till ständerne gångne, sij I
38
uthaf bijfogade copier under litera A och B.

39
Her hoos vij Eder tvenne saker nådeligen veele hafva recommenderadhe:
40
1. dhe fördrefvenes och Erflendiskes restitution i deres godz, comprehende-

[p. 549] [scan. 95]


1
radhe under den paragrapho Tandem omnes. I veele göra Eder möijeligste
2
flijt, att I heruthinnan en godh resolution för dem kunne erhålle. Och såframt
3
thet icke skulle vela gå medh alle, som fulle lärer uthan tvifvel blifva temme-
4
ligen besvärliget att vinne och nåå, tå göre Eder flijt, att dee ju må restitueres,
5
som oss och chronan tjent hafve, gåendes deri så högt och vidt I kunne. 2. att,
6
när alt näst Gudz hjelp och bijståndh i Osnabrügg blifver slutit och synes
7
allenast stå tillbaka och oslutet medh Franckerijke, I tå göre Eder högste flijt,
8
att kunna bringa saken emillan Franckerijke och thes vederpart till richtigt
9
sluth och endskap, reesandes till den endan till Münster och samsättiandes
10
Eder medh Romerske Rijketz stender, så och medh Holländerne, att I medh
11
dem och dermedh Eder vinlägga, Eder och förmå begge parterne till fridlige
12
slut och på både sijdor tilldrägelige conditioner, thet vare under nampn af
13
mediatorer eller annat giörligit sätt. På det, att såsom vij hafve stådt tillijka i
14
kriget, att det och så må blifve een universalfrijdh och vij behålla constantiae
15
et fidei observatae laudem, then vij medh gott samveth altijdh hafve hafft, så
16
att vij undertijden för then orsak skuldh äre gongne ifrån praescripta pruden-
17
tiae .

Documents